• Язык:
    Новонорвежский (Nynorsk)

Trikken som fór vill

Заблудившийся трамвай

Eg gikk ein dag på ei ukjend gate
og plutselig hørte eg ramneskrik
luttklang, eit torevêr, før du veit av det
for auga mine flaug det ein trikk.

Eg hoppa opp på stigtrinnet, korleis
det var reine gåta for meg,
etter seg lét han eit eldspor i sola
som lyse dagen forsvann i hans veg.

Som ein mørk storm med venger fór han og dansa
han fór vill i tida som opna seg brå ...
Trikkeførar, ver god å stanse
la denne vogna di stanse nå.

Det var for seint. Nå skifta scenen,
vi smatt inn mellom palmetre,
over Neva, over Nilen og Seinen
dundra vi over på bruer tre.

Og bakom oss glimta eit framandt glis
såg eg han kasta eit nyfikent blikk,
ein gamling, – den same, naturligvis
som døde i fjor i ein Beirut-butikk.

Kor er eg? Så matt og jamvel urolig
slår mitt eige hjarte til svar:
her er luka som tar imot kolli
når du til Andens India drar.
Skiltet ... bokstavar som blodet fyller
melder: grønnsaksbutikk, og eg veit
her ligg ’kje kål og kålrabi på hyller
hovud sel dei her i ein fei.

I blodraud skjorte, med jur til andlet,
tok bøddelen òg mitt hovud fatt,
med andre låg det klart for ein handel
nedst i skuffen så sleip og glatt.

Eit plankegjerde kunne eg sanse,
eit hus med tre vindauge, grasstrå grå ...
trikkeførar, ver god å stanse,
la denne vogna di stanse nå.

Masjenka, her song du og levde,
til meg vov du teppet med hand så stø,
kor er nå stemma og kroppen som strevde
er det mulig at du kunne dø!

Korleis du stønna i rommet her inne,
med pudra hår måtte eg fare min veg
for å stå for den mektige keisarinna
og aldri meir såg eg deg, og du meg.

Eg skjøner det nå, at fridommen
er lys som slår frå ei anna lei,
som skuggar og anna folk er eg kommen
til dyrehagen planetane eig.

Og brått kjem ein vind, den kjende og søte,
og bakom brua ho mot meg slo,
eg ryttarhanda i jernhansken møtte,
og hesten som står på hovane to.

For dei rettruande ei borg av frelse
stikk Isak-domen så høgt til vêrs,
der held eg bøner for hennes helse
og messe for meg, som måtte til pers.

Men over hjartet mørkret seg senkte
det er tungt å puste, vondt dette liv ...
Masjenka, aldri før eg tenkte
at så stor ein elsk og sorg oss driv.

Другие переводы:


А вот еще:

She

I know a woman, full of silence, / Her bitter weariness from words, / Dwells in mysterious, blinking eyelids / Their widened pupils, secret worlds. / Her soul is greedily wide open / To copper music of sweet verse. / To life, that’s worldly, pleasant often, / She’s deaf and...

The Red Sea

Greetings, Red Sea, shark soup, / Negro bath, sand cauldron! / Like stone cactus flowers / limestone, not moss, blooms on your cliffs. / / Sea-monsters swept up by the tide lie dying / in anguish, out on your islands / in the burning sand: octopi, tritons, swordfish. / / From Afr...

The Sick Man

Only one thing torments my delirium: / how certain sharp lines go on for ever, / and a bell rings and rings and rings / like a clock marking off eternity. / / Just so, after death, / eyes stare into darkness / (the agonized hope of resurrection) / trying to see familiar visions. / ...

Offensive

This country could have been paradise: / it’s a den of fire. / We've been advancing for four days, / we’ve not eaten for four days. / / In this strange, bright hour / we don’t need earth’s bread: / the Lord’s Word / is better nourishment. / / The b...

The Cathedral at Padua

Marvellous, and sad - yes, that’s what this temple / is - a joy, a temptation, a threat. / Eyes exhausted with desire / bum in the slits of confessional windows. / / The organ melody rises, falls, / then swells fuller and more terrible, / like blood in dark church-granite veins ...

The Sun of the Spirit

How could we walk in peace, before, / expecting no joy, no disaster, / not dreaming of battles, of flaming retreats, / or the roaring trumpet of victory ? / / How could we - but it’s not too late, / the sun of the spirit bends down to us - / soothing, threatening, it pours / a...